EU gjør grønnvasking til risikosport

Påstander om at noe er "bærekraftig" må kunne etterprøves. Dette er allerede innfelt i forbrukerlovgivningen og gjelder i all markedsføring. Likevel er grønnvasking – å fremstille et produkt, en merkevare eller et selskap som mer bærekraftig enn det faktisk er, blitt et alvorlig problem. Men nå tar endelig EU-kommisjonen, etter flere forsinkelser, strengere grep, skriver Elisabet Kjerstad Bøe, CEO i Terravera Foundation.

Det er Anne Therese Gullberg som skriver at grønnvasking nå kan bli risikosport i denne artikkelen i Dagens Næringsliv. «Grønnvaskingens endelikt nærmer seg. Nå foreslår EU at alle påstander om bærekraft brukt i markedsføring skal underbygges med vitenskapelig dokumentasjon»

Såkalte bærekraftspåstander kan for eksempel være «emballasje laget av 30 prosent resirkulert plast», "klimanøytralt innen 2030" eller «klimakompensert levering». Får kommisjonen gjennomslag, skal slike påstander ikke bare dokumenteres vitenskaplig; dokumentasjonen må foreligge før påstanden framsettes.

Siste ord er ikke sagt

Direktivet om bærekraftspåstander er ikke det første, og blir nok ikke det siste fra EU i retning strengere regulering. Den første byggesteinen ble lagt med taksonomien, EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Taksonomien definerer hvilke aktiviteter som kan kalles bærekraftige; for å styre blant annet kapital og kompetanse i riktig retning, men også for å hindre grønnvasking.

I mars 2022 la Europakommisjonen frem forslag til et nytt direktiv som skal styrke forbrukernes rettigheter; «Empowering consumers for the green transition». Dette forslaget ligger nå på Europaparlamentets bord. I direktivet om bærekraftspåstander, som nå er foreslått, er det en rekke eksplisitte tiltak mot grønnvasking som blir diskutert:

- Forbud mot bærekraftsmerking som ikke er basert på tredjepartsverifisering.

- Forbud mot «generiske» miljøpåstander brukt i markedsføring mot forbrukere som «miljøvennlig», «grønn», «klimavennlig», «etisk» og «øko».

- Forbud mot å komme med miljøpåstander om hele produktet når det faktisk kun gjelder en viss del av produktet.

- Forbud mot å fremheve lovpålagte krav for alle produkter innen samme kategori som spesielle egenskaper ved tilbudet, ofte kalt irrelevante påstander. Hvis produktet du selger, ikke er mer miljøvennlig enn det som er forventet av tilsvarende produkter, kan du ikke bruke det i markedsføringen.

- Bærekraftspåstander må underbygges med vitenskapelig dokumentasjon som er allment anerkjent. Aktørene må identifisere miljøpåvirkning og avveie ulike typer miljøpåvirkning.

- Hvis produkter eller organisasjoner sammenlignes med andre produkter og organisasjoner, skal sammenligningene være rettferdige og basert på sammenlignbar informasjon og data.

- Bærekraftspåstander eller miljømerking som bruker en samlet vurdering av produktets samlede miljøpåvirkning på for eksempel biologisk mangfold, klima, vannforbruk, jord osv., vil ikke lenger være tillatt, med mindre det er fastsatt i EU-regler.

Forslaget stiller åpenbart svært strenge krav til aktørene, og i lys av dette kan alle forsøk på grønnvasking med rette kalles for risikosport. Samtidig er det viktig at bærekraftsarbeidet og kommunikasjonen rundt det ikke blir regnet som så risikabelt at utviklingen stopper opp. Aktørene som skal forholde seg til dette trenger derfor god beslutningsstøtte for vegen videre.

Terravera er verktøyet som nettopp kan få slutt på grønnvasking og finne fram til bærekraftstiltakene som har en effekt. Sammen med forsknings- og utdanningsinstitusjoner verifiserer, analyserer og sammenligner vi data i komplekse verdikjeder, for å komme nærmere sannheten om hva som faktisk er bærekraftig. Aktører som Jotun, Norwegian, Aker Biomarine og DOF bruker allerede Terravera i sitt bærekraftsarbeid.

Hvis du har spørsmål til oss om hvordan vi jobber med de enkelte bedrifter og hva vi kan gjøre, ta kontakt på info@terravera.world.